Skolefravær

De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen.
Ugyldig skolefravær med total varighet over to uker, kan kalles skolevegring. Eleven kan være borte hele dagen, eller deler av skoledagen.
For bedre å kunne hjelpe eleven tilbake til skolen har Krødsherad Kommune derfor utarbeidet kommunale planer for dette arbeidet.

Skolevegring - hva er dette?

Det fins mange grunner til at barn og unge ikke klarer å gå på skolen. Det kan skyldes problemer på skolen som for eksempel mobbing, det kan skyldes faglige eller sosiale problemer, det kan skyldes bråk i klassen, stadig skifte av lærere eller manglende tilrettelegging. Det kan også være engstelse, angst, depresjoner, søvnvansker, vansker i samspillet mellom barn og foreldre, eller andre vansker og belastninger i hjemmet.
Stress og traumatiske opplevelser spiller også en rolle. Det er vanlig å skille mellom skolevegring og skulk. Skulk holdes oftest skjult for foreldre og forbindes gjerne med skoletrøtthet og atferdsvansker. Skolevegring kjennetegnes ved at eleven isolerer seg hjemme istedenfor å gå på skolen.
Eleven skjuler ikke fraværet og skolevegreren kan ofte være skoleflink.

Når oppstår skolevegring?

Skolevegring kan oppstå gjennom hele den skolepliktige alder, men det er en økt risiko i forbindelse med skolestart og overgang fra for eksempel barneskole til ungdomsskole. Skolevegring kan også oppstå i forbindelse med bytte av skole, ved oppstart etter ferier og etter perioder med sykdom, egen eller i nær familie. Oppmøtevanskene begynner vanligvis i det små, med fravær i noen timer, deler av dagen eller enkelte dager.
Ofte blir skolevegringen mer tydelig på ungdomsskole når forventningspresset øker. Erfaringer viser at jo tidligere det settes inn tiltak, jo større sjanse er det for at eleven kommer seg tilbake på skolen.

Hvordan har de det?

Det er viktig å merke seg at barn og unge som har skolevegring ikke unnlater å møte på skolen fordi de ikke vil.
Som oftest er det en kombinasjon av flere årsaker som ligger bak skolevegringen. Barn og unge som vegrer seg for å gå på skolen, ønsker egentlig å gå, men greier det ikke. De har det vondt, og det gjør seg ofte utslag i kroppslige plager som vondt i magen, kvalme og hodepine.
De får kanskje ikke sove, og ender ofte med å snu døgnet. De kan gråte, rase og hyle om morgenen, og sette seg fysisk til motverge.
Foreldre opplever store vansker med å få barnet på skolen, og føler seg oftest svært maktesløse. Det er en stor belastning for hele familien, selv om det ikke nødvendigvis er synlig for utenforstående som møter dem i en annen situasjon. Det vil ofte være nødvendig at familien får hjelp utenfra.

Informasjon

Gode rutiner for kommunikasjon mellom hjem og skole er viktig. Et godt samarbeid er nødvendig for vellykket tilbakeføring til skolen, og dette oppnås best ved en åpen, praktisk og løsningsorientert holdning. PPT (Pedagogisk- psykologisk tjeneste), sosiallærer ved ungdomsskolen, helsesøster og andre aktuelle instanser er viktige samarbeidspartnere i saker der elever har et bekymringsfullt skolefravær. Ta kontakt med hjelpeapparatet så tidlig som mulig. Det bør etableres faste samarbeidsmøter.

Viderehenvisning

Dersom barnet/ungdommer har psykiske vansker, og kommunale tiltak ikke hjelper, skal det henvises til Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP). Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge ikke lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling.
Ved skolevegring kan barnet og familien ha behov for, og god nytte av hjelpetiltak gjennom barneverntjenesten.
Foreldre kan selv ta kontakt for å få hjelp, gjerne i samarbeid med skole. Dersom det er mistanke om omsorgssvikt, eller et barn viser vedvarende alvorlige atferdsvansker, har skolen plikt til å informere barneverntjenesten. Skolens meldeplikt gjelder også der funksjonshemmede eller spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket særlige behov for behandling og opplæring (Jf. barnevernloven § 4.11).

Krødsherad kommune har følgende prosedyrer for registrering og oppfølging av elevfravær i grunnskolen

1. Hver skole har et system for å registrere alt fravær eleven har.
2. Alt ikke planlagt fravær som sykdom etc. skal dokumenteres med skriftlig melding fra foresatte så snart eleven er tilbake på skolen etter fraværet. Ved fravær på mer enn 2 dager skal elevens foresatte ta kontakt med skolen og melde fra om årsaken til fraværet.
3. Det skal ikke føres fravær for elever som møter hos PPT/BUP/helsesøster/barnevern eller lignende støttetjenester. Slike møter ansees som læringsstøttende samtaler.
4. Ved planlagt fravær skal det på forhånd leveres skriftlig søknad om dette.
5. Fravær som ikke følger prosedyrene i punkt 2 og 4 er å regne som ugyldig fravær.

Som alvorlig skolefravær regnes også:

• Ugyldig fravær i 5 enkelttimer eller mer
• Høyt gyldig fravær: 10 dager i semesteret. Semester defineres slik:
  • Første semester: Skolestart høst til og med uke 2.
  • Andre semester: Fra og med uke 3 til skoleslutt vår.
• 3 ganger for sent-komming i løpet av en periode på 1 måned
• Eleven møter opp på skolen, men forlater den igjen

1. Kontaktlærer kontakter hjemmet dersom grensene under punkt 5 overskrides.
2. Ved fortsatt bekymring innkaller kontaktlærer elev og foresatte inn til en kartleggingssamtale. Skolens ledelse informeres.
3. Ved ytterligere bekymring tar kontaktlærer kontakt med skolens ledelse, som kaller inn til et samarbeidsmøtemøte med elev, foresatte, kontaktlærer, helsesøster og eventuelt instanser som er i kontakt med eleven og familien, f.eks PPT, barneverntjenesten, BUP. Møtedeltakerne drøfter elevens situasjon og utarbeider en plan med konkrete tiltak for å få eleven tilbake på skolen. Det avtales oppfølgingsmøte.
4. Det sendes henvisning til PPT dersom saken ikke løser seg som følge av møtet.
5. Dersom problemet vedvarer, henvises saken videre til Barneverntjenesten. Etatsjef varsles.

Utdrag fra Opplæringsloven og forskrifter:

Lovens § 2-1: Rett og plikt til grunnskoleopplæring
Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring (1.ledd)
Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale. (5.ledd)
Forskriftens § 3-41: Føring av fråvær i grunnskolen.
Frå og med 8. årstrinnet skal alt fråvær førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar.
Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet. Dette gjeld berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.
Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand. For inntil 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert ført på vitnemålet:

a) dokumentert fråvær som skyldast helsegrunnar

b) innvilga permisjon etter opplæringslova § 2-11.

For at fravær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag.